En gatekatt ved navn Bob og En gave fra Bob

I sommer har jeg lest to koselige bøker av James Bowen.

James var en heroinmisbruker som hadde bodd på gaten i lang tid. Han greide å få metadonbehandling og en kommunal bolig. Utenfor boligen dukker det opp en sulten og pjuskete oransje katt, som viser seg å være hjemløs.

James bruker sine siste kroner på å gi katten veterinærbehandling og god kattemat. Han forventer at katten kommer til å dra tilbake til gaten, men den blir værende. Han gir katten navnet Bob.  Bob viser seg å ha en helt spesiell personlighet. Han knytter seg tett til James og de to blir uatskillelige. James får noe å leve for, i og med at han nå har ansvar for en annen levende skapning. Dette blir et vendepunkt for James. Han får ny motivasjon til å bli rusfri og å få orden på livet sitt. Katten blir med ham på bussen rundt omkring i London, og sitter på skulderen hans når han synger på gaten eller selger gatemagasiner for å ha noe å leve av. De to får et sterkt og gjensidig forhold.

Historien er sann, og hvis du søker på nettet på «streetcat Bob» finner du både bilder og videoer av de to. Det er også laget en spillefilm av historien om Bob og James.

Den andre boken handler om hvordan Bob viste James meningen med julen. Det at James fikk noen å være glad i og å bety noe for, åpnet opp mange sider som han har lagt lokk på tidligere.

At en liten katt kan bety så mye er veldig rørende. Vi trenger alle noen å være glade i og noen å tilhøre.

Bøkene er kanskje mer fortellinger enn romaner. Det ga meg mye å lese dem, og kanskje et litt nytt blikk på de som synger på gaten eller selger gatemagasiner. De er ofte «usynlige» i gatebildet, med mindre de har en katt på skulderen. Men alle har sin egenverdi, og veien de har måttet gå er gjerne tøffere enn vi kan forstille oss.

Bøkene er lettleste og koselige, men har likevel et viktig budskap. De har blitt oversatt og solgt i mange land. Bøkene ble utgitt på norsk i 2012 og 2014.

Hvis du ikke har lest dem allerede, bør du unne deg noen timer med disse bøkene!

Legg igjen en kommentar